Bloggen

Min datter Victoria og jeg dro til Svalbard høsten 2019 sammen med venner. Et sted jeg lenge har drømt om å dra til og jeg angrer ikke et sekund. Stedet der hvilepulsen inntas i det man ser de mektige fjellene komme til synet i innflygningen – luften så frisk så det iser i kinnene. Jeg ble bergtatt.

It all started with a call of the Arctic: it sent me to East Greenland as a 15-year-old teenager and at the same time, Martin started his dog sledding career on Svalbard, which then led him to become a member of the Sirius Dog Sled Patrol in Greenland.

"...Hun er en så fantastisk elskelig frøken, jeg har til gode å møte noen som ikke faller for hennes sjarm :)"

Med to gode adopsjoner, tviler jeg på at jeg noen sinne kommer til å velge en annen måte å skaffe meg hund på igjen. Vi har sluppet unna valpestadiet og kan nyte Svalbard-naturen med de to beste turkompisene man kan få.

I slutten av 2018 hadde vi bestemt oss - vi skulle adoptere en pensjonert sledehund fra Svalbard og la den flytte inn i vårt hjem, et lite antall kilometer fra Stockholm.

På Green Dog Svalbard har hver guide ansvar for 30 hunder. På kort tid blir de 30 hundene dine beste venner. Det meste av ens dag går med dem. Hver og en er fantastisk. De har hver sin personlighet og må behandles og håndteres på forskjellige måter.

Å få Andrea inn i familien vår har vært og er, en stor glede og et utrolig godt selskap og ikke minst en fantastisk turkompis.

Dette er fortellingen om da Ida, Ingeborg, Anette, Barbro, Guro og Monings reiste på tredagers hundetur på Svalbard. Om da verden tok en pause. Om latter, kuldegrader (minus 35 effektive på det meste for å være nøyaktig), stillhet, rim i barten, hundebæsj og nordlys.