I august 2018 hadde jeg som helt grønn pensjonist muligheten til å oppfylle drømmen om å komme til Svalbard. Min kone og jeg ble med Hurtigruten og programmet inkluderte et møte med sledehundene på Green Dog. Jeg har aldri hatt eller ønsket å ha en hund, men å møte og sosialisere seg med disse hundene … Det høres kanskje primitivt ut, men vi ble begge forelsket. Vi fikk fortalt at det er mulig å adoptere en pensjonert sledehund. Vi dro hjem og funderte og snakket om det. Og hadde e-postkontakt med Martin – «hunden må kunne takle barnebarn i alle aldre» osv.
I slutten av 2018 hadde vi bestemt oss – vi skulle adoptere en pensjonert sledehund fra Svalbard og la den flytte inn i vårt hjem, et lite antall kilometer fra Stockholm. Martin valgte et par hunder – inkludert åtte år gamle Lotte. Vinteren 2019 skulle vi begge reise tilbake til Svalbard og Green Dog for å delta på sledetur, møte hundene og deretter velge hunden vår. Men jeg ble akutt syk, så vi måtte avlyse turen. Jeg kom tilbake i form og i juli 2019 var vi tilbake i Longyearbyen og møttes og sosialiserte med noen hundepensjonister på Green Dog, som Martin hadde valgt. Store hunder! Vi var ute og gikk sammen med dem i bånd. Du kan ikke si at vi gikk sammen – jeg ble veldig effektivt trukket oppover, noe som var bra for meg! Lotte eller Vodka? Det endte med å bli Lotte, som kaster seg på ryggen og vil kløs på magen.
Og dytter deg med en tass hvis du slutter å klø henne. Blodprøve og tre måneders karantene – hele tiden veldig god hjelp og service fra Martin og Green Dog. Og i november kom jeg tilbake til Longyearbyen igjen for å ta med meg Lotte – det var mye moro med veterinærbesøk, lufttransport osv. Hvordan går det? Veldig bra, vi er veldig fascinerte av hvordan Lotte tilpasset seg og hvordan hun fungerer. Ganske cool, litt avslappet, holder litt avstand. Noen ganger «følger hun oss som en hund», men kommer ikke og vinker med halen hvis vi har vært borte. Det passer oss godt. Sjarmerer alle som kommer på besøk. Og hun fungerer godt i bånd! Går raskt med min kone, som går i god fart. Og forstår at jeg er treg og går derfor mer sakte med meg.
Så vi valgte den rette. Det som gjenstår for meg nå er å komme tilbake til Svalbard for å dra på sledetur. Kan det bli mulig? (Og ja Erik – det kan det! Vi gleder oss til å se deg igjen 😊 Klem fra oss på Green Dog)
Erik, nesten 70 år
