«Eventyret venter på dem som forstår å gripe det.» Sitatet av Knud Rasmussen beskriver ganske nøyaktig begynnelsen på mitt eventyr på Svalbard. Før jeg satte kurs nordover, var jeg ved slutten av min militærtjeneste, hadde nettopp kommet inn på sersjantskolen og hadde planlagt fremtiden min, men det var ikke sånn det skulle bli.
Starten på eventyret mitt begynte med en samtale fra min barndomsvenn Anders, som senere ble min kollega på Green Dog Svalbard. Anders snakket om hundene, vinteren, hundekjøring og de lange dagene. Jeg ble tent med en gang. Innen lenge var jeg på SAS 4496 på vei mot Longyearbyen. Akkurat da jeg satt der på flyet, tenkte jeg på hvordan dette eventyret bare har ventet på at jeg skulle gripe det.
Begynnelsen var hektisk og travel. Det er mye å lære på en hundekennel, når du ikke er vant til det og aldri har prøvd noe lignende før. Alt arbeidet er derimot interessant, variert og gir mening, selv om dagene godt kan være lange.
Jeg ankom på sommeren, der været er fint og det ikke er helt så travelt som på vinteren, noe som er ideelt når jobben er helt ny og du ikke tidligere har opplevd snøstorm eller polar natt.
Midnattssola på Svalbard varer fire måneder, der solen ikke går under horisonten, noe som gir mulighet for noen fantastiske turer.
Familien som eier Green Dog Svalbard, Martin og Karina og deres fire barn, Freja, Storm, Saga og Styrk, er fantastiske. De ønsker mennesker fra hele verden, som vil jobbe på hundegården deres, hjertelig velkommen. Deres fire barn bidrar til den koselige atmosfæren på gården. De sees ofte lekende rundt omkring på kennelen, selv på vinteren i 20 minusgrader, der gjestene må være forsiktige med å ikke bli rammet av en snøball. For min del har jeg også hatt mye glede av barnas tilstedeværelse når vi har sett filmer i hytta, på fotturer og på kinobesøk i byen.
Etter en periode på seks måneder begynte jeg å guide turer i den arktiske villmarken. På Green Dog Svalbard har hver guide ansvar for 30 hunder. På kort tid blir de 30 hundene dine beste venner. Det meste av ens dag går med dem. Hver og en er fantastisk. De har hver sin personlighet og må behandles og håndteres på forskjellige måter. I den første perioden tester de en av, for å se hvor ens grense går. Du må derfor sette deg i respekt og fortelle dem hvem som er sjefen og ikke la dem løpe rundt hjørner med deg.
Man bør egentlig ikke ha favoritter og behandle hundene annerledes, men det er vanskelig. For min del var Mjød min store favoritt, ettersom han var førerhunden min og akkurat den jeg jobbet mest med. De fleste turene jeg dro på, var med ham. Han foretrakk å løpe alene som lede hund, så det fikk han selvfølgelig lov til. Han var lett å navigere gjennom den Arktisk tundra. Mange av mine beste minner og turer fra Svalbard er med ham.
Selv om du jobber mye på Green Dog Svalbard, har du også en god del fritid. Jeg brukte en god del av fritiden min på a dra på tur. Bakgården din på Svalbard er ganske stor, så uansett om du vil på hyttetur eller dra på fjellet etter ryper, finns det mange muligheter for det.
Fellesskapet på Green Dog Svalbard er noe ganske spesielt, når man bor og jobber sammen. Du får et nært og tett forhold til kollegaene. Alle har forskjellige forutsetninger og mål som også gjør arbeidsplassen mer interessant. Da jeg jobbet på Green Dog Svalbard, hadde jeg kolleger fra blant andre Slovakia, Canada og Australia, så arbeidsplassen inneholder mange forskjellige nasjonaliteter, men alle har ett felles mål om å ha de beste hundene og at gjøre alt for hundenes velvære.
Tiden på Green Dog Svalbard har gått utrolig fort, men det sies at den gjør det, når man har det bra. Jeg har fått mange minner for livet. Jeg likte tiden min veldig godt og fikk mange gode verktøy i bagasjen min til mine kommende eventyr.
