Som sledereisende møter du sannheten i en æra av livet selv. Du tar på en del av din livsreise som den ensomme som har brennt alle broer til samfunnet, og underveis føler både kulden i livet, dets urolige søken, dets skjønnhet og gleder i en sterkere/mer kraftfull form. Og som en døende drømmer du også på sledereisen om hva som skal komme når turen er over. Konstant er den hos deg i det lange sporet – denne følelsen av samsvar mellom sledereisen og livet, og derfor blir sledereisen noe ganske annet enn andre reiser: en avklaring, en ro ved – kanskje for første gang – å ha full og direkte kontakt med den sanne funksjonen ved å leve, og bare det/intet annet. En glede over hvor vakkert og enkelt det er å reise på denne spennende livsreisen, der du hele tiden blir dratt mot det ukjente av din medfødte, kraftfulle oppdagelsestrang, ditt ønske om å oppleve nytt, finne gåter og deres løsning.