Vi er to fotografer, som begge har leitet etter vår oppgave i livet. Eller meninga, om du vil. Mona valgte å bli sykepleier, Guro å bli lærer. Begge fant vi en større mening i å være til for andre mennesker, men vi fant oss ikke til rette i systemene. Omtrent samtidig, uten enda å vite om hverandre, tok vi opp hvert vårt kamera og fant vår måte å fortsatt gjøre noe godt for mennesker -helt fri fra systemene.

Vi har gått forskjellige, men samtidig like, veier, før vi kom til et kryss -samtidig! Siden den gang, som vi ikke akkurat helt husker når var, har vi gått sammen og funnet ut at sjelene våre hører sammen. Livsoppgaven, å spre kjærlighet, blir enda mer meningsfull når vi er to! Med kamera og penn tror vi at vi kan gjøre verden til et bittelitt finere sted. Sammen vil vi dokumentere dette underlige jordelivet -på godt, og på vondt.

Guro og Monings er opptatt av alt som er levende, fint, sårt og rart. Det hverdagslige, allminnelige og nære forer sjelene våre med mening.

I 1978 kom Mona til jorda og har siden da lurt på hvor hun kjørte feil. Mona, eller Monings som hun oftere blir kalt, er utdannet kunstfotograf fra England og har jobbet som fotojournalist i Afrika. Mona bor sammen med sønnen Olaf, aka Miniassistenten, i et lite, sjarmerende hus i Helgeroa. Fotografisk sjonglerer Mona lekent mellom klassisk portrett, dokumentar og kunstfoto. Når Mona fotograferer vimser hun kalvbeint rundt med det lange røde håret til alle kanter, kamera i den ene hånda, en reflektor i den andre og latteren triller jevnt. Det kan se ut som at det ikke blir et eneste brukanes bilde, men hver gang blir både Guro og Mona overrasket over resultatet. Mona er kjent for sine poetiske tekster hun skriver til bildene sine og i september 2018 gir hun ut sin første bok sammen med teamet i Dagdrømmerne. Døden opptar Mona og hennes største drøm er å få jobbe nært innpå døende. Det finnes så mye god hjelp for å komme hit til jorda, men det er et hull som Mona håper å kunne tette når det kommer til dødsprosessen.

I 1981 kom Guro samme veien som Mona kom tre år før. Hele livet har hun kjent på en hjemlengsel til et sted hun ikke vet hvor er. Guro er utdannet fotograf fra Bilder Nordic School of Photography. Hun bor sammen med Ronny og barna August og Ludvig i Lørenskog. Guro er stadig på jakt etter det helt ekte i fotografiet. For henne er mennesket komplett i sin perfekte uperfekthet -og det er dette hun ønsker å forevige. Guros tekster er hjertevarme og nære og våren 2018 ble hun kjent som «Mammaen som solgte iPaden» etter et innlegg i Aftenposten. Guro har et stort engasjement for barna som vokser opp i dag og brenner for å slippe dem fri fra både skjermer og det klamme systemgrepet.

For fire år siden satte hun beina på arktisk jord for første gang og livet hennes ble forandret for alltid. Den sterke hjemlengselen tar en pause når hun er på Svalbard. Så langt nord kjenner hun seg nærmere selve kilden til livet.

Vårt felles slagord og mantra i livet er at DET BLIR SOM DET SKAL BLI. Når vi hviler i den vissheten, er det utrolige ting som skjer. Prøv du også.